Dag 3 Molinaseca - Villafranca del Bierzo
Klar for dagens etappe, 30 km, til Vilafranca del Bierzo. Start kl 9, det begynner å bli en rutine.
Mye tråkk langs asfalt og der ser vi turens første storby Ponferrada (70000 innbyggere) i det fjerne.
Etter en del vandring langs hovedveien, gjennom industriområde, var bygrensen der.
Vi fortsatte langs byens gater og tok en stopp for en kjapp cortado på en fortauskafe.
Turens motto malt på veggen; " Lo importante no es la meta, si no el esfuerzo de llegar a ella" (oversatt: det viktige er ikke målet, men anstrengelsen for å nå det). Vi bestemte oss i stedet for å la ordtak være ordtak, siden vi var blitt ganske lei av å tråkke gatelangs gjennom byen tok vi bussen til andre siden
Vinmarker er det mye av her, og veldig god vin - bedre enn vin fra Rijoa men ikke så kjent. Etter timers vandring langs vinmarker, stekende sol fra skyfri himmel og lite trær var det deilig endelig å komme til Microhostal Puerta del Perdon og få kvittet oss med svette klær og tatt en dusj. Så kunne vi slappe av i bakgården med forfriskninger
Koselig landsby, trange gater og de fleste innbyggerne (av de 818 fastboende) holdt seg fremdeles tilsynelatende innendørs.
Nydelige Amapolas (valmue) langs veien, og nei, det er ikke disse man produserer opium av.
Mye tråkk langs asfalt og der ser vi turens første storby Ponferrada (70000 innbyggere) i det fjerne.
Etter en del vandring langs hovedveien, gjennom industriområde, var bygrensen der.
Vi fortsatte langs byens gater og tok en stopp for en kjapp cortado på en fortauskafe.
Turens motto malt på veggen; " Lo importante no es la meta, si no el esfuerzo de llegar a ella" (oversatt: det viktige er ikke målet, men anstrengelsen for å nå det). Vi bestemte oss i stedet for å la ordtak være ordtak, siden vi var blitt ganske lei av å tråkke gatelangs gjennom byen tok vi bussen til andre siden
Vinmarker er det mye av her, og veldig god vin - bedre enn vin fra Rijoa men ikke så kjent. Etter timers vandring langs vinmarker, stekende sol fra skyfri himmel og lite trær var det deilig endelig å komme til Microhostal Puerta del Perdon og få kvittet oss med svette klær og tatt en dusj. Så kunne vi slappe av i bakgården med forfriskninger









Comments
Post a Comment